HVA ER DET MED KREKLING?

Krekling er en vakker dvergbusk som mange steder lager tette tepper over kystheier og fjellvidder, og som er vanlig i skogbunnen i våre bjørke-, furu og granskoger. Og krekling lager krøkebær, som mange vet å verdsette for sin gode saft.I fjellområder i Nord-Troms og Finnmark utgjør krekling nesten halvparten av plantebiomassen over bakken.

Bærene til krekling, krøkebær, er saftfulle

og de mest anti-oksidantrike av alle ville bær vi har i Norge.

Bærene spises av en rekke beitedyr og fugler. Slik spres kreklingfrø til nye habitater der krekling kan etablere seg. Slik kan også krekling stadig utvide sitt leveområde, men er dette et problem?

Konsekvensene av et varmere klima i Norge er for mange assosiert med et rikere mangfold av planter – helt enkelt fordi det er flere arter som trives under et varmere klima og som etter hvert vil trives hos oss. Men i vår flora har vi planter som også vil trives med et varmere klima, og de har et fortrinn fordi de allerede er her. En av disse plantene er krekling.

Men krekling er en usedvanlig dvergbusk. Den har egenskaper som hindrer både andre planter og andre organismer å vokse fram .

Med sine eviggrønne blader har kreklingen utviklet egenskaper som gjør at den, til tross for at den vokser svært sakte, kan bli nær enerådende. Krekling er dominerende i områder med svært ulike klima, fra fuktig kystklima til tørt innlandsklima.


Den har giftige stoffer på bladene som, når de faller til bakken og etter hvert bakes inn i jorda, kommer i kontakt med jordorganismer og røttene til andre planter. Røttene til nyspirte frø er spesielt utsatt, og spirene makter ikke å vokse fram.
Bladene til krekling er ørsmå, men til gjengjeld er det mange av dem og de kan ha blitt produsert over lang tid fordi en kreklingplante kan bli gammel, langt over 100 år. Fordi giftstoffene på bladene er svært bestandige, hopes de opp i jorda. Der dvergbusken har suksess kan det således utvikle seg en grønn ørkentilstand.

Under vårsmeltingen kan nivåene av giftstoffene bli relativt høye i elvevann, der avrenningen skjer fra elvesider dekket av krekling. Nivåene av giftstoffene kan bli høye nok til å forårsake død hos ørretyngel og vannlopper, og sikkert flere organismer i elvene om man tester for det.

Gjengroing av åpent kulturlandskap med skog er et kjent fenomen i dagens Norge, der et artsmangfoldig kulturlandskap går tapt med skogens inntreden. Kreklingens framvekst kan sammenlignes med skogens. Ikke i den forstand at den tar utsikten, for med våre øyne holder den landskapet fortsatt åpent, men fordi den tar over vekstområdene til andre planter. Det er spesielt arter av urter og gress, arter som har kortere livslengder, som forsvinner ut av vegetasjonen der krekling er tilstede.

Når grener fra flere ulike individer av krekling møtes kan de vokse inn i hverandre og til sammen utgjøre relativt stor genetisk variasjon.

Bladene til krekling har lav beiteverdi og reinen beiter mindre i områder der det er mye av dvergbusken. Det samme gjelder nok sauen og andre ville beitedyr. Fordi det kan bli mer krekling ettersom klimaet blir varmere, kan rein, sau og vilt få redusert sine beiteområder.

Under toppår av både smågnagere og bjørkemålere, og der dyretråkkene går, gir krekling tapt. Men de giftige stoffene i jorda er sannsynligvis ikke borte, så krekling har god tid til å komme seg tilbake. 

Visne blader som har falt av planten kan fraktes med vinden og hope seg opp langt fra morplanten. Der kan bladene virke i lang tid framover. Krekling kan således dempe veksten hos andre organismer i habitater der den ikke vokser selv. Kanskje har den en fordel av dette når den en gang, kanskje via en reinsdyrskit, bringes til dette habitatet og spirer. Da vil det være mindre konkurranse om lyset.

Krekling blomstrer svært tidlig, og blomstene er små og nesten usynlige for oss med mindre vi kommer helt innpå planten. Den er vindpollinert – i motsetning til flere av de andre bærplantene vi har.

Kari Anne Bråthen

I tillegg til et varmere klima hjelpes sannsynligvis kreklingen indirekte fram av beitedyrenes matvalg. Beitedyrene spiser mange av de andre plantene som vokser sammen med krekling. Der disse andre plantene beites bort kan dvergbusken sakte vokse fram.

Våre forventninger om at et varmere klima vil gi et frodigere landskap med flere arter kan slå til – men mest sannsynlig der krekling ikke er tilstede i floraen. Der den er tilstede er det vel så sannsynlig at et varmere klima forårsaker utvikling av grønne ørkentilstander her i nord.